Sånn hadde jeg det
Følelser kom fra situasjoner og omgivelser. Gode følelser som glede, kjærlighet, egenverd og takknemlighet, var knyttet til resultater, meritter, flaks, penger, materielle ting, menneskers væremåte rundt meg, ros, oppmuntrende ord og så videre. Vonde følelser som sorg, frustrasjon, håpløshet og verdiløshet var knyttet til akkurat de samme tingene, bare med motsatt fortegn. Dette var min virkelighet, og det eneste som gav mening var å jobbe for å påvirke situasjoner, omgivelser, andre mennesker og ikke minst meg selv i en retning der jeg følte meg bedre.
Dette skjedde
Stresset og jaget etter å kontinuerlig endre omgivelser eller meg selv for å kunne føle meg vel ble en større og større påkjenning. I tillegg ble jeg stadig forvirret da jeg ikke lenger følte meg så glad selv om omgivelsene skulle tilsi det, etter min logikk. I løpet av noen år utviklet jeg en depresjon, fikk hyppige angstanfall og ble sykemeldt. Jeg tok grep og gikk i forskjellige former for behandling; kognitiv terapi, gruppeterapi, kommunale kurs i depresjonsmestring og fysisk trening.
Tilfeldigvis kom jeg over programmet Enkel Endring og ble introdusert for en ny innsikt i hvordan opplevelser skapes og hvor følelser kommer fra. Det viste seg at mitt virkelighetsbilde ikke var sant. Det er ikke slik at omgivelser kan skape en følelse. Det går ikke an. Alle følelser er skapt av en tanke. Tanker skaper følelser. Alle opplevelser kommer innenfra.
For min del var det ikke en aha-opplevelse eller en plutselig innsikt som skapte endringen. Det var heller en rekke samtaler med medmennesker som enten hadde erfaring eller var i ferd med å få erfaring i prinsippene om hvordan vi opplever vår virkelighet. Sakte, men sikkert opplevde jeg hverdagen, meg selv og mennesker rundt meg på en litt annen måte. Livet gikk fra å være en kamp, til å bli litt mindre alvorlig og litt mer som en lek.
Nå har jeg det..
Det er på ingen måte slik at jeg kun har det godt og smiler hele dagen. Men jeg har sett at når tankene farer fritt, er det visdom og ro som får ordet. Og det er ikke noe jeg må gjøre for å oppnå dette. Tvert imot, dersom jeg faktisk prøver å jobbe for å få ro er det umulig. Jeg har ingen kontroll over hvilke tanker som dukker opp. Det er det å være klar over at det er hvilke tanker jeg velger å stole på og holde fast ved som dikterer min opplevelse.
Det er krevende å forklare, for alt er helt det samme som før. Jeg har gode og dårlige dager, timer og minutter. Allikevel er alt annerledes. Jeg blir ikke lenger skremt eller redd av angst og kjipe følelser, fordi jeg vet at de går over snart og blir erstattet av noe fint. Det er akkurat som å få et sår på huden: Det er ubehagelig, men det går over.
Forholdet mitt til andre mennesker har også fått en ny dimensjon. Dersom en annen er frustrert og babler i vei om et eller annet, så er det mye mer naturlig nå å se at vedkommende har tanker av lav kvalitet og at det vil gå over av seg selv hvis vi ikke holder fast i det. Jeg opplever at min ro kan smitte over, og plutselig sitter vi og er helt stille før vi prater om noe hyggelig.